- justice
- noun1) (fairness or rightness in the treatment of other people: Everyone has a right to justice; I don't deserve to be punished - where's your sense of justice?) rettferd(ighet)2) (the law or the administration of it: Their dispute had to be settled in a court of justice.) domstol, retten3) (a judge.) dommer•- do
- in justice torettsubst. \/ˈdʒʌstɪs\/1) rettferdighet, rett2) berettigelse, riktighet, rimelighet3) dommer (spesielt i et lands høyesterett)administer justice holde rettbring someone to justice arrestere og stille noen for rettendispense justice holde rettdo\/render justice to somebody være rettferdig mot noendo justice to something vise at man setter pris på noe• he did ample justice to the dinnermiddagen gikk ned på høykantyte noe rettferdighet• this play doesn't do justice to his talentdette skuespillet yter ikke talentet hans rettferdighetdo oneself justice gjøre sitt beste, vise hva man kanin justice i rettferdighetens navn, med grunnin justice to for å være rettferdig motthe justice of det riktige iMr. Justice ... (britisk, i tittel) dommer ... (i High Court of Justice)• Mr. Justice Smithdommer Smithrough justice forklaring: overfladisk og\/eller unøyaktig behandling i rettssystemet• political prisoners are often victims of rough justiceselvtekt(overført) harde bud, høste det man sår
English-Norwegian dictionary. 2013.